SKADET PÅ JOBB? IKKE NØL – MELD FRA!

Blir man utsatt for en arbeidsulykke, kan man ha krav på erstatning, og eller ytelser både fra arbeidsgivers forsikringsselskap og Nav.

Denne uken offentligjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at det ble registrert 3,5 arbeidsulykker per 1000 ansatte i 2019. Av disse var det totalt 33 tilfeller som var fatale med dødelig utfall.

Statistikken fra SSB er basert på rapporterte tall, noe som gjør at de reelle tallene for arbeidsulykker nok er høyere. Mange arbeidsgivere og arbeidstakere registrerer ikke alle arbeidsulykker, noe som potensialt kan få alvorlige følger fra eventuelle erstatningskrav.  

Erfaringsmessig er det flere som går rundt med umeldte skader etter arbeidsulykker. Noen er ikke klar over hvilke krav man faktisk kan ha, mens andre rett og slett ikke orker å ta opp kampen mot det man ser på som en umulig motstander – forsikringsselskapet. Dermed går dessverre mange glipp av erstatningsutbetaling man har krav på.

 

Hva er en arbeidsulykke?

Som også begrepet arbeidsulykke gir inntrykk av, er det naturlig nok et grunnleggende krav at ulykken har skjedd i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Ellers framgår definisjonen av hva en arbeidsulykke er i Folketrygdloven § 13-3 annet og tredje ledd For det første må ulykken ha skjedd plutselig eller uventet. For det andre må ulykken ha oppstått av en “ytre hending”. Ytre hending vil si at det må være noe utenfor kroppen som forårsaker ulykken. Det skal gjerne ikke mer til enn å ramle i trappen eller falle på glatt føre.

Skader som har oppstått ved påkjenning eller belastning over en tidsbegrenset periode, vil også regnes som en arbeidsulykke.

 

Arbeidsgivers plikt

Etter arbeidsmiljøloven § 5-1 skal arbeidsgiver sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid, blir registrert. Det samme gjelder sykdom som kan skyldes arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Helt bagatellmessige skader som f.eks. skrubbsår og smårifter er unntatt.

Dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke skal også arbeidsgiver melde skaden til Arbeidstilsynet og til politiet. Hvilke skader som Arbeidstilsynet regner som «alvorlige» fremgår her!

I Norge er det lovpålagt for alle arbeidsgivere å ha yrkesskadeforsikring. Har arbeidsgiver ikke tegnet forsikring, vil krav kunne rettes til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Det innebærer at alle arbeidsulykker som inntrer i Norge vil være dekningsberettiget.

 

Hva kan man ha krav på i erstatning?

Når det skjer en arbeidsulykke, kan den skadelidte ha krav på erstatning/ytelser både fra arbeidsgivers forsikringsselskap og Nav. Arbeidsulykken skal derfor meldes begge steder.

Fra forsikringsselskapet har man i utgangspunktet krav på å få dekket det økonomiske tapet man lider som følge av ulykken. I tillegg kan en få dekning for såkalt menerstatning – erstatning for tapt livsutfoldelse. Dette utmåles normalt standardisert, etter en invaliditetstabell. For å ha krav på menerstatning må den skadede ha en varig medisinsk invaliditet på minimum 15 %.

Hos Nav kan du også ha rett til menerstatning. I tillegg kan du få trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig, samt full dekning til helsetjenester fra Helfo.

Som skadelidt har du en tapsbegrensningsplikt som innebærer at du må gjøre ditt beste for å begrense det økonomiske tapet som følger av skaden – for eksempel må du søke NAV og Helfo om alle aktuelle ytelser du har krav på.

 

Hva skal man gjøre om man er påført en skade på jobb?

  1. Meld skaden til selskapet og til Nav. Det er ingen grunn til å vente med det. Begge steder er det egne frister for å melde skaden. Overholdes ikke fristen, risikerer man at hele eller deler av tapet går tapt.
  2. Oppsøke lege, fysioterapeut eller annet kompetent helsepersonell, umiddelbart om man opplever plager etter ulykken. Dette er selvsagt viktig av hensyn til egen helse, men for erstatningssaken kan det også få stor betydning. Altfor mange ignorerer plagene man har og utsetter å oppsøke profesjonell hjelp, med den følge at man ikke får dokumentert de plagene man faktisk har. Hevder man at man har hatt vedvarende plager siden ulykken, men ikke har oppsøkt lege, er det stor sjans for at selskapet og domstol vil se bort fra disse opplysningene ved vurdering av skaden.
  3. Ta vare på kvitteringer, regninger ol., slik at man dokumenterer utgiftene man har hatt underveis.
  4. Ta kontakt med advokat. Erstatningssaker reiser ofte kompliserte juridiske problemstillinger, og for å sikre at saken blir ivaretatt på best mulig måte bør man få juridisk bistand. Rimelige og nødvendige utgifter til advokat dekkes normalt av forsikringsselskapet.

 

Andreas Haukland Westlye, andreas@tpa.as, TP Advokatfirma DA

 

Her er link til SSB sine statistikker om arbeidsulykker.

Artikkel er skrevet av

Andreas Haukland Westlye

andreas@tpa.as  –  90999049

Les mer